Tips for beskjæring

Fra gammelt av var grunnregelen at man skulle beskjære trærne slik at det uten problemer kunne kastes en hatt igjennom midten av treet.

Tanken bak dette er å skaffe lys til de grenene som befinner seg inni treet etter at bladene er utviklet, slik at blomstring og eventuell fruktsetting kan skje her.
For de som ikke føler seg helt trygge på å starte med beskjæring basert på det gamle rådet, vil jeg her gi en litt mer utførlig beskrivelse:

Beskjæring av eple og pæretrær
Årlig vedlikeholdsbeskjæring av frukttrær gjøres primært med tanke på å forme treet til passe størrelse og å gi det en pen form samt øke fruktsettingen.

Beskjæring utføres best når den strengeste vinterkulda har gitt seg, men før treet går ut av vinterdvalen! Har treet fått svulmende knopper er du for sent ute, da bør treet få slippe beskjæring dette året.

Det første du ser etter når du beskjærer er skadde eller døde kvister. Disse fjernes. Har du et ungt tre, titter du på toppen og sjekker om det er en gren som ser ut som om den konkurrerer med toppskuddet fra hovedstammen. Dette er en ”konkurransekvist” og bør fjernes. Denne fjerner du med kniv eller saks og lar det stå igjen ca. 5 cm., slik at det kan dannes nye sidegrener.

Synes du at treet gir lite frukt i forhold til alder har du kanskje for mange grener. For å korrigere dette skjærer du bort flere av hovedgrenene helt inne ved stammen. Dette vil gi en luftigere krone og øke fruktproduksjonen på de gjenstående grenene.

Gamle grener bør vike for nye ivrige skudd. Sjekk de gamle grenene i områdene rundt hovedstammen og finner du en ung sidegren på vei ut lar du denne få forkjørsrett og fjerner alt det resterende av den gamle grenen, utenfor det nye skuddet.

Riktig gamle trær kan oppleve sin annen ungdom hvis du gir de en hard tilbakeskjæring. Ofte reagerer de med å sette masser av nye skudd der du har beskåret. For å unngå at et tre etter en slik beskjæring kommer til å se ut som et skjærereir, må du pusse vekk mesteparten av disse nye skuddene og bare la det få utvikle seg det antall grener du trenger. Når disse har fått en viss lengde, kan du med hell henge et lodd på grenen slik at den får en horisontal vekstform. Dette vil føre til mer luftighet i treet, grenen blir mer tolerant for snetyngder og igjen, du vil få mer og større frukt, selv om det etter en slik foryngelsesbeskjæring nok vil ta et par år før du kan forvente avling.

Beskjæring av plomme- og kirsebærtrær
Plomme- og kirsebærtrærne er litt mer sarte enn de eplekjekke typene du akkurat har lest om. Skadede og døde grener fjernes. Grener som vokser innover i treet fjernes, og ellers skjærer du tilbake toppskuddet en del. Unge sidegrener kan med hell hjelpes til å vokse mer horisontalt. Dette gjøres ved å feste en klesklype på nærmeste sterke gren (evt. stammen) slik at klesklypen forhindrer det unge skuddet i å få en opprett vekstform.

Beskjæring av vintergrønne vekster
Hva er vel vakrere enn en dyp grønn, tett hekk av gran? Og attpåtil er den er like vakker året rundt!

Vintergrønne vekster trenger normalt ikke beskjæring når de står alene. Skal du derimot bruke de i hekk, bør du være nøye på å gi de en stussing gjerne høst og vår. Dette fører til at de bryter med nye skudd og du får en frodig og tett hekk som både gir et bedre klima i hagen samt hindrer innsyn.

Tuja er et hurtigvoksende tre og skal du ha hekk lar du treet vokse helt til det når den ønskede høyden. Da først topper du den. Brune flekker på Tuja relaterer seg ofte til tørkeskader og slike skjærer du bort.

Høy solfaktor
Høy solfaktor gjelder ikke bare oss mennesker. Plantene, og spesielt vintergrønne, tar også skade av en altfor tøff start under vårsolens klare stråler. Det som skjer er følgende:

I likhet med oss mennesker ”puster” også plantene i form av fordampning. Sol og vind øker fordampningen. Når planten er utsatt for vårsolens varme stråler samt vind, klarer den ikke å begrense væsketapet, som normalt kompenseres med tilførsel av vann og næring gjennom planterøttene. Resultatet blir brunsvidde flekker, tørkeskader, som er lite pene.

Som hageeier har du to alternative behandlingsmetoder;

1) Vanning en kald vinterdag, gjerne med drag i vindkastene, slik at vannet vil fryse et islag på de grønne delene og forhindre fordampning. Planten blir mindre påvirket av varmen og vinden.

2) Pakk inn plantene i sekkestrie. Det er ikke spesielt vakkert, men til gjengjeld vil du nyte sunne og vakre planter fra det tidspunktet du fjerner strien, straks telen har forlatt bakken. Merk at plast ikke gjør samme nytten og under alle omstendigheter bør unngås brukt i denne forbindelse.

Beskjæring av prydbusker
Alt etter hvor du bor i landet beskjærer du de blomstrende prydbuskene dine i mars/april. Dette gjelder kun de som blomstrer utover sommeren. De vårblomstrende buskene gir du en beskjæring rett etter at de har blomstret av.
Rhododendron er unntaket som bekrefter regelen. Den skal ikke beskjæres i det hele tatt, her fjerner du kun ødelagte eller døde grener.

Gå i vårmodus
Som et siste tips før neste utgave kommer i slutten av april vil jeg anbefale å investere i en ukentlig bukett med tulipaner. Av alle inneblomster er det vel ingen som gir en så kraftig påminnelse om at våren er rett rundt hjørnet! Unn deg en bukett hver uke og nyt den i store drag!

Her er noen tips for å få tulipangleden til å vare lengst mulig:

• Tilsett ½ ts. sukker pr. ½ l kuldslått vann og la de stå i plasten de første timene etter hjemkomsten.

• Blader som har feste langt ned på stilken fjernes – disse skaper bare grums i vannet.

• Stilkene skal skjæres skrått. Dette fordi et stort snitt gir større flate som kan suge opp vann og dermed mate blomstene. Husk å bruke en ren og skarp kniv. Begynner tulipanene å henge med hodet, skjærer du et nytt snitt et stykke lenger opp på stilken.

• La blomstene stå kjølig om natten.